Høyesteretts vurdering av pengespillmonopolet
Høyesterett har i Automatsaken (Rt. 2007 s. 1003) lagt til grunn at statens enerettsmodell for pengespill kan være forenlig med EØS-retten når den er begrunnet i hensynet til å bekjempe spillavhengighet og kriminalitet.[1] Dommen er historisk, men brukes fortsatt som rettskilde for at monopolet kan godtas når det er strengt og konsekvent utformet.[1] I dag er hovedregelen at pengespill rettet mot det norske markedet krever tillatelse etter pengespilloven.[3]
Rettslig grunnlag Pengespilloven § 1 forbyr å tilby pengespill uten tillatelse, og loven bygger på enerettsmodellen der Norsk Tipping har enerett på spill med størst omsetning og risiko.[3]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Høyesteretts vurdering må ses i lys av EU/EØS-retten, som krever at monopolordninger er egnet og forholdsmessige.[1] Regjeringen beskriver enerettsmodellen som hovedelementet i norsk pengespillregulering.[2] Automatsaken er sentral i Høyesterettsdommer om pengespill, og den viser at staten bar bevisbyrden for at ordningen ikke stred mot EØS-avtalen.[1]
Unntak
- Dommen gjaldt den daværende automatmonopolordningen, ikke dagens regulering.[1]
- ROFUS er et dansk selvutestengelsesregister og har ingen rettslig betydning for norsk monopolvurdering.
Spørsmål og svar
Er pengespillmonopolet fortsatt lovlig i Norge?
Ja, Høyesterett har godtatt at enerettsmodellen kan være EØS-rettslig akseptabel når den er begrunnet i kontroll- og avhengighetshensyn.[1]
Hva betyr Automatsaken for dagens regulering?
Dommen er en historisk rettskilde som støtter at monopolet kan opprettholdes, men dagens lovverk vurderes konkret etter pengespilloven.[3]
Tall som gjelder
- År for Automatsaken
- 2007[1]
Relatert
Kilder
- Høyesteretts dom i Automatsaken (Rt. 2007 s. 1003) — Norges domstoler
- Prop. 13 L (2015–2016) om pengespill — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020–2021) om pengespilloven — Regjeringen