Høyesterettsdommer om pengespill i Norge
«Høyesterett pengespill dom» viser til norske Høyesterettsavgjørelser som prøver om spillregler, monopolordninger eller forbud er forenlige med norsk rett og EØS-retten.[1] Hovedbildet er at pengespill er forbudt uten tillatelse, og at lovlige tilbud bygger på særskilt hjemmel.[2]
Rettslig grunnlag EØS-avtalens artikler 31 og 36 er sentrale i Høyesteretts vurderinger av pengespillmonopolet.[1]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Norge har historisk hatt et forbudsprinsipp, og dagens ordning bygger på særlover for pengespill, lotteri og totalisatorspill.[5] Høyesteretts praksis inngår i denne rammen ved å prøve om ordningene er EØS-konforme.[1] Automatsaken stadfestet at en lovendring som ga Norsk Tipping enerett til utbetalingsautomater kunne opprettholdes.[1] For en oversikt over rettslig bakgrunn, se EU/EØS-retten og Høyesteretts vurdering av monopolet.
Spørsmål og svar
Hvilken Høyesterettsdom er mest kjent om pengespill?
Automatsaken fra 2007 er den mest sentrale.[1]
Gjelder Høyesterettsdommer også ulovlige nettcasinoer?
Nei, de fleste nyere nettcasino-sakene er avgjort i lavere instanser.[3]
Unntak
- Saker om nettspill og betalingsformidling er ofte behandlet i lagmannsrett og tingrett, ikke nødvendigvis i Høyesterett.[3]
Tall som gjelder
Relatert
Kilder
- Høyesteretts dom i Automatsaken (HR-2007-01144-A) — Norges domstoler
- Ladbrokes-dommen (regjeringen) — Regjeringen
- Regjeringens pressemelding om pengespillsøksmål — Regjeringen
- Ot.prp. nr. 80 (2007-2008) om pengespill — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020-2021) om ny pengespillov — Regjeringen