EU/EØS-retten og norsk pengespillpolitikk
EU/EØS-retten gjelder som ytre ramme for norsk pengespillpolitikk, men Norge har fortsatt nasjonal kontroll over reguleringen. Det finnes ikke et harmonisert EU/EØS-regelverk for pengespill, og Norge kan derfor opprettholde enerettsmodellen så lenge tiltakene er begrunnet og forholdsmessige.[1] For nettspill gir en lisens i et annet EØS-land ikke automatisk rett til å tilby spill rettet mot Norge.[3]
Rettslig grunnlag EØS-avtalen artikkel 31 og 36 om etableringsrett og fri tjenesteyting, samt EØS-loven § 2 om forrang ved motstrid.[2]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Norsk rett bygger på en enerettsmodell der pengespill er forbudt med mindre det finnes positiv hjemmel i lov.[3] Regjeringen legger til grunn at denne modellen er i tråd med EØS-retten, og at medlemsstatene kan begrense grensekryssende pengespill.[1] Høyesterett har behandlet pengespillregulering opp mot EØS-reglene og lagt til grunn at norsk lovgivning kan vike ved faktisk motstrid.[4] Dette henger sammen med Ladbrokes-dommen og enerettsmodellen og EU-domstolens praksis.[1]
Spørsmål og svar
Kan et utenlandsk selskap med lisens i et annet EØS-land tilby pengespill i Norge?
Nei, en lisens i et annet EØS-land gir ikke automatisk rett til å tilby spill rettet mot Norge.[3]
Hva skjer hvis norsk lov strider mot EØS-retten?
Ved faktisk motstrid kan norsk lovgivning vike, slik Høyesterett har lagt til grunn.[4]
Unntak
- Norge kan begrense grensekryssende pengespill av hensyn til spillavhengighet, forbrukervern og kriminalitetsbekjempelse.[1]
Tall som gjelder
- EØS-avtalen artikler
- 31 og 36[2]
Relatert
Kilder
- Prop. 220 L (2020–2021) om ny pengespillov — Regjeringen
- Høringsnotat om ny pengespillov — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020–2021) kapittel 7 — Regjeringen
- Høyesteretts dom HR-2007-1144-A — Norges domstoler