EØS-avtalen og pengespillmonopolet i Norge
EØS-avtalen opphever ikke det norske pengespillmonopolet, men setter grenser for hvordan det kan utformes. Monopolet er forenlig med EØS-retten dersom det er begrunnet i allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for formålet.[1] Norge har ikke et harmonisert EØS-regelverk for pengespill, så nasjonale regler vurderes mot EØS-avtalens artikkel 31 og 36 om etableringsrett og tjenestefrihet.[2]
Rettslig grunnlag EØS-avtalens artikkel 31 og 36, jf. proposisjonen om ny pengespillov som vurderer at den norske modellen er i tråd med EØS-retten.[1]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Norsk forvaltning forbyr pengespill uten særskilt tillatelse, og Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har lovfestede eneretter.[3] Ladbrokes-dommen og enerettsmodellen innebærer at monopolet må begrunnes i legitime hensyn.[4] EU-domstolens praksis har vært sentral for hvordan slike vurderinger gjøres.[1]
Spørsmål og svar
Kan ESA tvinge Norge til å fjerne monopolet?
ESA kan reise sak, men monopolet kan opprettholdes hvis det er forholdsmessig og begrunnet i allmenne hensyn.[5]
Gjelder EØS-avtalen for pengespill i Norge?
Ja, EØS-avtalen gjelder, men uten harmoniserte regler, så nasjonale restriksjoner vurderes konkret.[1]
Unntak
- Monopolet kan utfordres av ESA dersom det ikke anses forholdsmessig, som i saken om spilleautomater.[5]
Tall som gjelder
- Artikler i EØS-avtalen som vurderes
- 31 og 36[2]
Relatert
Kilder
- Prop. 220 L (2020–2021) om ny pengespillov — Regjeringen
- Høringsnotat om ny pengespillov — Regjeringen
- Innst. O. nr. 124 (2002-2003) om pengespill — Stortinget
- Meld. St. 12 (2016–2017) om pengespill — Regjeringen
- ESAs begrunnede uttalelse om spilleautomater — Regjeringen