Spillselskapenes opplysningsplikt overfor myndighetene
I Norge er hovedregelen at Lotteritilsynet etter pengespilloven § 36 kan pålegge enhver å gi opplysninger og innsyn i dokumenter som tilsynet finner nødvendig for å utføre sine oppgaver.[1] Dette gjelder også utenlandske spillselskaper som retter seg mot det norske markedet, men forarbeidene presiserer at loven ikke innførte en generell opplysningsplikt for selskaper uten norsk tillatelse.[2]
Rettslig grunnlag Pengespilloven § 36 gir Lotteritilsynet hjemmel til å kreve opplysninger fra enhver, skriftlig eller muntlig, innen en fastsatt frist.[1]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Innhold
Kontekst
Den generelle opplysningsplikten etter § 36 suppleres av en særskilt regel i pengespillforskriften for foretak som yter betalingstjenester i Norge. Disse kan pålegges å rapportere kontonummer, Merchant ID og transaksjonsvolum på fastsatt skjema.[3] Plikten er knyttet til oppfølging av vedtak om stans av ulovlig betalingsformidling.[4] For lisensierte spillselskaper gjelder også tilsynshjemmelen som grunnlag for kontroll, og bankenes varslingsplikt utfyller bildet for finansielle aktører.[1]
Spørsmål og svar
Kan Lotteritilsynet kreve opplysninger fra utenlandske spillselskaper?
Ja, hvis selskapet retter seg mot det norske markedet, kan tilsynet pålegge det å gi opplysninger etter § 36.[1]
Hvilke opplysninger må betalingstjenesteforetak rapportere?
De må rapportere kontonummer, brukerstedskode, Merchant ID, Acquirer ID, organisasjonsnummer, transaksjonsvolum og tidsperiode, men ikke personopplysninger om enkelttransaksjoner.[3]
Unntak
- Opplysningsplikten for betalingstjenesteforetak omfatter ikke personopplysninger om enkelttransaksjoner.[3]
Kilder
- Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020–2021) – forarbeider (Word-dokument) — Regjeringen
- Forskrift om pengespill – kapittel 4 — Lovdata
- Økokrim: Veiledning – rapportering ved ulovlig spillvirksomhet — Økokrim