Totalisatorloven – historisk hjemmel for hestespill
Totalisatorloven er en historisk norsk lov fra 1927 som regulerte veddemål ved totalisator, det vil si hestespill, og ga Kongen adgang til å gi konsesjon.[1] Loven ble opphevet da den nye pengespilloven trådte i kraft, og er ikke lenger gjeldende hjemmel for pengespill i Norge.[2]
Rettslig grunnlag Lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator, opphevet ved pengespilloven av 2022.[2]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Under totalisatorloven hadde Norsk Rikstoto enerett til å tilby totalisatorspill i Norge, som beskrevet i forarbeidene.[1] Denne eneretten var en del av det norske monopolregimet, men er nå videreført gjennom Norsk Rikstotos enerett i ny lovgivning.[3] For dagens regler må man se på pengespilloven av 2022 og tilhørende forskrifter.[2]
Unntak
- Loven gjelder ikke for dagens pengespill; den er erstattet av pengespilloven av 2022.[2]
Spørsmål og svar
Er totalisatorloven fortsatt i kraft?
Nei, den ble opphevet i 2022 da pengespilloven trådte i kraft.[2]
Hva skjedde med Rikstotos enerett etter opphevelsen?
Eneretten ble videreført i den nye pengespilloven, som nå er hjemmelen for Rikstotos virksomhet.[3]
Tall som gjelder
Relatert
Kilder
- Prop. 220 L (2020–2021) kapittel 12 – Norsk Rikstoto — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020–2021) kapittel 18 – ikrafttredelse — Regjeringen
- Prop. 220 L (2020–2021) kapittel 7 – enerett — Regjeringen