Spillerbeskyttelse i norsk regelverk
Spillerbeskyttelse i Norge gjelder pengespilltilbydere med tillatelse, som må ha tiltak tilpasset spilltypen for å motvirke spilleproblemer, og registreringsbaserte spill må ha sikre identitets- og kundeløsninger.[1] Regelverket krever også at spillere kan stenge seg ute eller ta tidsavgrenset pause; en utestengelse kan ikke oppheves før etter minst ett år.[1]
Rettslig grunnlag Pengespillforskriften kapittel 4 stiller krav til ansvarlig spill og spillerbeskyttelse.[1]
· · Skrevet og sist gjennomgått av Kari Meland
Kontekst
Spillerbeskyttelse er en sentral del av pengespillregelverket i Norge, som ble fornyet med pengespilloven og pengespillforskriften fra 1. januar 2023.[3] Formålet er å forebygge spilleproblemer og negative konsekvenser.[2] Regelverket forbyr også pengespill på kreditt og autoplay, og pålegger betalingstjenesteforetak å stanse transaksjoner til ulovlige tilbydere.[1] Blant de konkrete spillerbeskyttelsestiltakene skiller man mellom spillerens egne grenser og tilbyderens moderasjonsverktøy hos spillselskaper[1], som skal fange opp risikoatferd og begrense spillomfanget.
Spørsmål og svar
Hva er forskjellen på spillerbeskyttelse og ansvarlig spill?
Spillerbeskyttelse er de konkrete kravene i regelverket, mens ansvarlig spill er et bredere begrep.[2]
Kan en utestengelse oppheves før ett år?
Nei, en utestengelse kan ikke oppheves før det har gått minst ett år.[1]
Unntak
- For spill som ikke krever registrering, gjelder ikke kravet om sikre identitets- og kunderegistreringsløsninger.[1]
Tall som gjelder
Relatert
Kilder
- Pengespillforskriften kapittel 4 — Lovdata
- Prop. 220 L (2020–2021) om pengespilloven — Regjeringen
- Prop. 53 L (2022–2023) om pengespillforskriften — Regjeringen